He was the Teflon King. He could do anything.
Det er på tide og komme igang med serien om retoriske innetiere og retoriske blemmer i amerikansk politikk. Vi starter med Ronald Reagan. For å forstå Reagans enorme popularitet i USA er det nødvendig å være klar over at han hadde et usedvanlig stort retorisk talent. Reagan hadde en formidabel evne til å komme opp med treffende punchlines på de fleste kritiske tidspunkt i sin politiske karriere.

Selv da han lå på båren etter et mislykket attentatforsøk i 1981 med en kule et par centimeter fra hjertet var Reagan på plass med minneverdige sitater. “Please tell me you’re all Republicans” vitset Reagan til kirurgene da han ble kjørt inn på operasjonssalen. Da kona Nancy kom for å snakke med han senere sa han “Honey, I forgot to duck”. Setningen var lånt fra proffbokseren Jack Dempsey som sa det til konen sin den kvelden han tapte et mesterskap i tungvekt og er typisk for Reagans måte å låne utrykk og sitater fra den amerikanske populærkulturen. Hans lange karriere som B-skuespiller gjorde at han hadde et uendelig arsenal av populærkulturelle referanser. At han tidvis trodde ting han hadde sett på film også hadde skjedd i virkeligheten var en mindre heldig del av dette bildet.

Reagan var ofte på sitt beste når motstanderne trodde de hadde presset han opp i et hjørne. De fleste av hans beste retoriske øyeblikk kom på pressekonferanser eller debatter der han ble konfrontert med vanskelige spørsmål eller aggressive politiske angrep. Det var da Reagan slo til med retorisk jiu jitsu som ofte endte opp i historiebøkene.

Mitt favoritteksempel er fra presidentvalgkampen i 1984. (Jeg minner om at denne serien først og fremst handler om retorikk og ikke politisk substans. Reagans retoriske talent var tidvis omvendt proporsjonalt med hans politiske talent). Uansett, Reagan var tydelig ute og kjøre foran den andre direktesendte debatten med Walter Mondale. I den første debatten hadde Reagan virket sliten og slet med fakta og tall. Spørsmålet om hans alder ble dermed igjen et tema blant amerikanske journalister. Mondale fikk et byks på målingene og kampanjen hans trodde de endelig hadde funnet et virkelig svakt punkt hos Reagan. Roger Ailes, som senere startet Fox News, ble på dette tidspunktet hyret inn som ekstrahjelp under debattreningen. Han så med en gang problemet. Reagan var overtrent. Rådgiverne lesset han ned med fakta og statistikk og kritiserte han hver gang han sa den minste feil. En uke med denne behandlingen hadde nesten fratatt Reagan hans selvtillit og naturlige retoriske talent. Da Ailes spurte dem om hva Reagan skulle si dersom han ble spurt om han var for gammel,  sa de andre rådgiverne at det turte de ikke engang å tenke på. Ailes, som er en slu faen, skjønte at dette var dumt og naivt og forsøkte å få Reagan tilbake på sporet ved å oppfordre han til å være mer seg selv. Han spurte også Reagan direkte hva han ville svare dersom han fikk et spørsmål om sin alder og ble enig med Reagan om et passende svar. Og ikke langt uti debatte kom akkurat det Ailes hadde forutsagt. Da fikk Reagan følgende spørsmål, formulert så direkte og dramatisk som bare en amerikansk journalist kan gjøre det:

REPORTER: Mr. President, I want to raise an issue that I think has been lurking out there for two or three weeks, and cast it specifically in national security terms. You already are the oldest President in history, and some of your staff say you were tired after your most recent encounter with Mr. Mondale. I recall, yes, that President Kennedy, who had to go for days on end with very little sleep during the Cuba missile crisis. Is there any doubt in your mind that you would be able to function in such circumstances?

Reagans svar viser hvorfor han fikk tilnavnet “the Great Communicator”.

REAGAN: Not at all, Mr. Trewhitt and I want you to know that also I will not make age an issue of this campaign. I am not going to exploit for political purposes my opponent’s youth and inexperience. If I still have time, I might add, Mr. Trewhitt, I might add that it was Seneca or it was Cicero, I don’t know which, that said if it was not for the elders correcting the mistakes of the young, there would be no state.

Mondale sa i ettertid at han skjønte der og da at han hadde tapt valget.

[youtube]dsKZwYZDdsc[/youtube]