Tirsdag hadde jeg den tvilsomme gleden av å dekke Bush sin State of the Union. Det er jo strengt tatt umulig å bedrive objektiv journalistikk om Bush, men jeg satte meg ned med et åpent sinn. Et par uker før talen hadde det nemlig skjedd noe fantastisk. Bush hadde for første gang siden invasjonen i Irak vist tegn til kontakt med resten av jordkloden. Presset opp mot noen bokhyller i Det hvite hus ytret han noen motvillige klynk om at “mistakes have been made in Iraq”. Noen unnskyldning var det ikke, men likevel svært lovende for en mann som har gitt begrepet virkelighetsfortrengning en helt ny dimensjon. Omtrent samtidig ga Bush opp planene om å avlytte alle amerikanere når det passet han. Ryktene sa at de mange “realistene” som pappa Bush har presset inn i adminstrasjonen nå hadde begynt å få innflytelse. Derfor var jeg spent. Hadde det kognitive terapiprosjektet til far begynt å virke? Hadde Bush virkelig begynt å reflektere over sin egen eksistens? Hadde han fått en ny favorittfilosof ved siden av Jesus Kristus? (more…)