Kommentaren finner du her.

Og vi er ikke alene om å synes at Dick ser enda ondere ut i rullestol. Legg forresten merke til den ubehagelige sammenligningen av Bushs tale og Obamas tale i videoen nedenunder. Forklaringen som sier alt: “Hvorfor er smeltet ost deilig på all italiensk mat, mens det bare gjør kinesisk mat motbydelig?”

Den amerikanske komikeren Groucho Marx hadde en gang en vits som handlet om en mann som fikk spørsmålet “How’s your wife” og svaret var “Compared to what?”. Spesielt på en historisk dag som denne når en har stått presset sammen med to millioner amerikanere i vinterkulden sprenger spørsmålet på om hva dette egentlig kan sammenlignes med?

Ifølge norske journalister journalister med grunnfag i wikipedia og tilgang til washingtonpost.com består det historiske i at svarte og hvite klemmer hverandre og Obama nå endelig har fullført det prosjektet Lincoln startet da han avskaffet slaveriet. Det er vel og bra, men det gjør hele begivenheten til en perspektivløs populærkulturell klisje. Når et imperium feirer seg selv så må det sammenlignes med andre imperier som har feiret seg selv, verken mer eller mindre. Derfor har redaksjonen etter nøye vurderinger funnet ut at for å forstå dagens hendelser må må vi tilbake til London i 1897 og en liten gutt ved navn Arnold Toynbee.

Den 22. juni 1897 fikk 400 millioner mennesker, eller drøyt en fjerdedel av menneskeheten, fri for å feire at dronning Viktoria hadde sittet 60 år ved den britiske tronen. 50.000 soldater fra hele verden marsjerte gjennom Londons gater der prinser, hertuger og ambassadører hadde tatt turen til imperiets hjerte. Stemningen var på topp i imperiet der solen aldri gikk ned. Den gangen satt den åtte år gamle Arnold Toynbee, som senere skulle bli en av Storbritannias største historikere, trygt plassert på sin onkels skuldre og skuet utover den fantastiske paraden. Han beskrev det senere dagen som at “solen sto stille midt på himmelen”. Om atmosfæren skrev han: “Vel, her er vi på toppen av verden og vi har kommet til denne toppen for å bli der for alltid. Det er selvsagt noe som heter historie, men historie er noe plagsomt som skjer med andre folkeslag.”

Som to landsbyboere fra en provins i den nordøstlige delen av imperiet, som frivillig har underkastet seg den frie verdens fyrtårn, står vi som Toynbee på toppen av verden.

Der står vi sammen med av millioner elleville amerikanerne som har trosset vinterkulden for å hylle vår nye leder. Når verdens ubestridte supermakt samler tidligere presidenter, verdens ambassadører, kongressrepresentanter og halve Hollywood foran et folkehav ikke noe demokrati i verden kan matche, føles det som om alt er mulig under Pax Obama.

Det Obama gjorde med sin tale var å befeste USAs posisjon som verdens ubestridte militære, økonomiske og ideologiske ener. USA er mer enn noe annet land i verden stiftet på ord og ideer og med Obama som nasjonal PR-guru er markedsføringen bedre enn noensinne. Talen viste også de enorme problemene alle som utfordrer USAs makt vil ha. For å dominere andre land trenger en ikke bare økonomisk og militær styrke, men ideer som tiltrekker dem og der har ikke russerne og kineserne akkurat mye å by på.

Denne gangen snublet vi over en beinhard avhengighetsteoretiker. Og vi som trodde disse døde ut omtrent da de byttet ut miljøstrien på kontorene på SV-fakultetet på Blindern tidlig på 90-tallet.

”Do you have the audacity for change?” En svart uteligger, sittende inntullet sine ulltepper, med utstrakt pappkopp, i morgengryet på den store dag. Ok, billig ordspill, men vi lar oss likevel sjarmere. Klart vi har ”vekslepengenes vågemot”.

Mannen har ingen illusjoner om Obamas frelse. ”That man can’t change a thing. The rich run this country. America is not Disneyland, like you paint it.”.

Men som tiggere flest hadde han veldig mange problemer og få løsninger.

Festbremser som dette kan fort bli en smerte i baken for Obama. Skal du forandre på ting, kan du ikke ha en gjeng med beleste fylliker med bachelor i sutring på gatene. Svarte som aldri slutter å sippe for at besteforeldrene måtte plukke litt bomull. Latinos som ikke forstår at de aldri får green card om ingen av dem gjør tjeneste som kanonføde. Rødhuder som ikke klarer å sette pris på hva jernhesten har brakt dem av fantastisk tv-underholdning og musikk.

Obama kan ikke la slike undergravende løsgjengere ødelegge det største demokratiet i verden. Gi dem et hjem på Guantanamo, etter at basen er tømt for harmløse pakistanske drosjesjåfører.

I går var redaksjonen på det som best kan beskrives som en slags militærparade i myk makt. Obamas PR-maskin er den mest velsmurte man har sett siden Reagan la virkelig inn det populærkulturelle tyngskytset. Denzel Washington, Forest Whitaker og Samuel L. Jackson var der som levende beviser på at afroamerikanerne slo gjennom i populærkulturen lenge før politikken og Tiger Woods var selvsagt der og snakket om verdien av topptrente soldater som ofrer seg for fellesskapet. Hvorfor Will Smith og Morgan Freeman ikke fikk være med vites ikke, men redaksjonen mistenker at de ga for sent og for lite til Obamas kamanje.

Programmet var så folkelig og populistisk som overhodet mulig. Arbeiderklasseappellen gikk i taket da Garth Brooks sang «American Pie» mens man viste bilder av frisører og gårdsarbeidere på storskjermen. Joe Biden tok sitt sedvanlige stunt der han snakket om verdien av god gammeldags arbeidsmoral der far i huset får maten på bordet.

Obamas egen tale leverte akkurat passe doser av det gigantiske nasjonale selvhjelpsprogrammet han nå driver på heltid. Det viktige er at du vil ha forandring og at du tar grep om ditt eget liv med litt drahjelp fra staten, er vel en slags oppsummering. Og i et land der selvhjelpslitteratur er milliardindustri gikk det rett hjem.

Konserten var konge, men noen svake punkter utmerket seg likevel. Selvironi og humor er amerikanernes kanskje fremste våpen i kampen mot humørløse autoritære regimer som Iran, Kina og Russland. Derfor var det ekstra skuffende at selv Jack Black ble redusert til en småpompøs presidenthistoriker og snakket om Lincolns arbeid for å få på plass systemet med nasjonalparker fremfor å dra noen saftige vitser. Enda mer uforståelig var seansen med de to ørnene som alle trodde skulle fly, men som ikke skulle fly allikevel fordi de ble holdt fast i et tau. Om det var et subtilt tegn på at Obama nå skal holde USAs makt i tømmene er vanskelig å si, men det var det nærmeste man kom litt humor i all den konstitusjonelle pompøsiteten.

Jonas Gahr Støre kommer hastende ut fra det amerikanske utenriksdepartementet etter møtet med Condoleezza Rice. Bak han kommer en gjeng UD-byråkrater som åpenbart er sprekkeferdig av stolthet over sin begavede minister. Og skal vi tro Støre har det vært riktig så hyggelig der inne med Rice. At Norge har trukket styrkene ut av Irak, nekter å sende soldater til Sør Afghanistan og nå anerkjenner Hamas har på ingen måte gått ut over den transatlantiske idyllen. Her lyttes og snakkes det som aldri før. - Vi har lik tilnærming, men litt ulike roller og det er helt naturlig, forklarer utenriksministeren pedagogisk. - Med ulike roller følger ulik vektlegging og ulike perspektiver. USA og Norge har en veldig åpen og tillitsfull dialog som vi begge har glede av.

Ifølge Machiavelli må den gode fyrste være både løve og rev. Han må være løve for å holde ulvene på avstand og rev å unngå å tråkke rett i fellen. Støre er ikke mye løve, men han er veldig mye rev. Og da Morgenbladet forsøker seg med en politisk revesaks glir han elegant unna.

- Du sa til Ny Tid forrige uke at SV er en berikelse i regjering. Føler du også at SV er en utenrikspolitisk berikelse i forhold til de standpunktene du måtte forklare til Rice?
- På alle måter. Jeg opplever at vi har opprettholdt et nært forhold til USA som er viktig for Norge. Det er vår viktigste allierte. NATO er ankeret i sikkerhetspolitikken. Og jeg kan vise til at vi har vedtatt å sende spesialstyrker til Afghanistan med et samlet storting bak oss, sier Støre mens han snakker på inn og utpust.

Støre har blitt en forsvarer for en radikal norsk utenrikspolitikk. Slik har det ikke alltid vært. I 1988 søkte Støre jobb som utenrikspolitisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe. Støre fikk tilbud om jobben, men takket til Høyres store forundring nei. Den jobben gikk istedet til dagens Statoil-sjef Helge Lund. Rundt ett år senere dukket Støre som toppbyråkrat for Gro Harlem Brundtland på statsministerens kontor og samme år ble han forsøkt rekruttert til Venstres stortingsliste i Oslo. Først i 1995 meldte Støre seg inn i Arbeiderpartiet, men tok aldri noen politiske stillinger til tross for gjentatte oppfordringer fra Gro Harlem Brundland.

Først i Stoltenbergs første regjering tok Støre en politisk stilling som statssekretær og stabssjef ved statsministerens kontor. Den gangen viste Støre at hans politiske grunnsyn befant seg langt ute på høyresiden i Arbeiderpartiet. Stoltenbergs første regjering var ECON-Ap på høygir. Norge skulle moderniseres på rekordfart. Statoil skulle på børs, gamle strukturer skulle vekk og private løsninger skulle inn på flere felter. Norge skulle inn i EU og båndene til fagbevegelsen skulle løsnes. Drømmen var både et generasjonsskifte og et politisk skifte i Arbeiderpartiet. Jens Stoltenberg skulle bli Norges Tony Blair og Støre var regjeringens sjefsstrateg og fjerde mektigste mann. Støre og Stoltenberg bemannet statsministerens kontor med det Dagbladet beskrev som “Armani-demokratene” som var APs “unge menn med harde verdier og langsiktige planer.”

Intern strid i AP var en kalkulert risiko og Støre og Stoltenberg fikk fagbevegelsen venstresiden i partiet og rett i trynet. Etter 17 måneder med massiv politisk tofrontskrig gjorde AP med Støre som kampanjesjef sitt verste valg siden 1929. Norge var ikke klar for Jonas Gahr Støres moderniseringsiver. Støre forsvant til Røde Kors og mange trodde han aldri kom tilbake til politikken.

Idag er alt dette historie og Støre gjør jobben som utenriksminister så godt at det er lett å glemme hans politiske glideflukt fra høyre mot venstre. Den politiske spennvidden og fleksibiliteten er det i iallefall ingenting å si på. Den samme mannen som i 1988 søkte han jobb som utenrikspolitisk rådgiver i Høyre tar idag diktat fra SV i utenrikspolitikken.

Morgenbladet har fått tak i UDs referat fra Støres siste samtale med NATOs generalsekretær Jaap Hoop de Schaffer. Samtalen går ut på at Støre leser opp vedtaket SVs siste landsstyremøte og Hoop de Schaffer virker sånn passe fornøyd, men ville ifølge referatet “heller ha de norske styrkene i Kabul med en slik betingelse enn å ikke få dem.” For NATO-entusiasten og supersentristen Støre var det neppe et høydepunkt i hans utenrikspolitiske karriere.

Og den eneste gangen Støre blir synlig irritert utenfor det amerikanske utenriksdepartementet er når han blir konfrontert med restriksjonene i Norges operasjon i Afghanistan der Norge har satt som premiss at spesialstyrkene ikke skal brukes utenfor Kabul. Støre tyr igjen til kreativ virkelighetsforståelse når Morgenbladet spør om ikke Rice var negativ til de norske begrensningene i engasjementet i Afghanistan. - Her har man i den norske debatten et misforhold. Hvis vi ser på de rammene land har satt for styrkene sine i Afghanistan så er mangefasseterte og detaljerte i alle retninger. Norge har ingen slike. Vi har svart på en invitasjon fra NATO om å sende styrker til Kabul og det leverer vi på. Hvis noen har ideer om å flytte dem noe annet sted så må Norge konsulteres. Det er ikke en begrensing men politisk ramme rundt et bidrag som NATO forstår fullt ut, forklarer Støre irritert uten at forskjellen på “ramme” og “begrensning” blir noe klarere av den grunn. En dualisme er en sammensmelting av to motstridende elementer og Støres retorikk er for tiden full av dem.

Snuoperasjonen i Hamas-saken betyr også at Støre har latt seg overbevise av regjeringens radikale krefter at Norge egentlig ikke spiller noen spesiell rolle i Midtøsten. Derfor trenger ikke lenger Norge å tekkes USA og Israel. I løpet av rekordtid har Støre gått fra “kjære Condi” og Israels “forsvarbare grenser” til en betinget anerkjennelse av Hamas. Og utenfor det amerikanske utenriksdepartementet påstår Støre at amerikanerne på ingen måte syntes Norge hadde gått for langt i forhold til Hamas, men at standpunktet var til berikelse for begge parter. - Jeg opplever at amerikanerene anerkjenner og finner verdier i det tette nettverket Norge har og dette er noe som er nyttig for dem også, forklarer Støre.

I motsetning til SV klager hverken Støre eller Stoltenberg åpenlyst om sine politiske nederlag. Det er de altfor smarte til. Stoltenberg leder idag en av Europas mest radikale regjeringer og blir daglig presset knallhardt av de kreftene hans første regjering skulle løsrive seg fra. For det er LO, Jan Bøhler og et aggressivt SV som setter premissene for debattene hos de rødgrønne. APs moderne fløy er sterkt svekket. Støre har tilpasset seg dette ved å vende tilbake til den perfekte embetsmannen han var før Stoltenberg lokket han inn i politikken i år 2000. Alltid fleksibel, aldri ideologisk og alltid klar til å finne løsninger. Og i et departement som misliker politikere, men elsker flinke byråkrater går det helt strålende. Som regjeringens beste pragmatiker og dobbeltkommunikator er han nå en ustoppelig politisk duracellkanin. “Mens Dag Solstad vil avslutte verden må noen av oss videre”, skrev Støre i sin anmeldelse av Solstads siste bok her i avisen. Besøket i Washington viste at dit har han sannelig kommet.

Hva kan Søren Kierkegaard lære oss om livsfilosofien til Cosmo Kramer?

En av mine favorittsteder i DC er Kramerbooks på Dupont Circle. På Kramers har de fete bøker, kul pub, bra restaurant og betjeningen består stort sett av hjelpsomme og kunnskapsrike homser (Dupont er homsestrøket i DC). I likhet med Tronsmo Bokhandel har de sortert vekk alle de dårlige bøkene slik at de fleste man plukker opp er genuint interessante. Så når jeg ikke leter etter nerdebøker jeg vil anmelde hender det jeg dykker ned i andre seksjoner enn politikk og siste runde i popkulturhyllen viste seg å bli en højdare.

En av de virkelig fantastiske tingene med USA er at intelligente akademikere tar seg tid til å analysere populærkulturelle fenomener. Så da jeg så en bok med tittelen Seinfeld and Philosophy: A Book about Everything and Nothing skjønte jeg at dette var en mulighet til å få svar på mange ting jeg har lurt på. Jeg har jo skjønt at det geniale med Seinfeld er at den tar på alvor at de fleste menneskers liv handler om å analysere meningsløse detaljer både om seg selv og andre. Det er et genialt show om absolutt ingenting (faktisk foreslår George og Jerry i en episode å lage et show om ingenting til en producer i NBC. George ser for seg folk som henger rundt en vanntank i et kontorlandskap hvor det skjer absolutt ingenting).

Likevel er det en karakter i showet jeg aldri har fått grep i, nemlig den merkelige livskunstneren Cosmo Kramer. Jerry, George og Elaine har alle trekk som vi kjenner igjen fra våre egne liv (selv om jeg aldri har møtt noen med en mer patetisk personlighet enn George), men Kramer virker som han er fra en annen planet. Hver gang han detter inn døren til Jerry for å få løs på maten i kjøleskapet kommer spørsmålet snikende i bakhodet: Hva i helvete er egentlig livsprosjektet til den fyren?

Det var derfor med stor spenning jeg så frem til at filosofiprofessor ved Kings College, William Irwin, skulle sette Kramer inn i et meningsfullt filosofisk rammeverk. Irwin mener at den danske filosofen Søren Kierkegaard gir oss nøkkelen til å forstå Kramer. Ifølge Kierkegaard går veien til indre ro i sjelen via tre ulike livsfaser som han kaller de estetiske, den etiske og den religiøse livsfase. Den estetiske fasen er preget av lystsøking og mangel på forpliktelser. Det estetiske stadium starter og slutter i desperasjon og leder til det etiske stadiet hvor man forplikter seg og knytter seg til samfunnets normer. Dette stadiet blir til slutt etterfulgt av den religiøse fase hvor en oppdager sin absolutte forpliktelse til gud.

Irwings teori er at Kramer er skoleeksempelet på et menneske som er fanget i den den estetiske livsfase som Irwing beskriver slik.

“The aestethe is inherently selfish, living with the sole concern of what is interesting for him at the moment. His life is experimental and relative; he will pursue particular pleasure just as long as it is of interest to him. When it ceases to be of interest to him, it ceases to be of value to him, and so it is abandoned”.

Dette er jo Kramer i et nøtteskall. Kramers liv er en selvsentrert og usedvanlig kreativ flukt fra desperasjonen og kjedsomheten. De stadige businesspåfunnene om å lage BH-er for menn eller en restaurant der du kan lage din egen pizza, er et direkte resultat av Kramers eksistensielle nød.

Glemsel er helt sentralt for en ekte estet. Han må glemme sine gamle dumme påfunn slik at han kan finne på nye. Med aktiv selvrefleksjon hadde det neppe vært mulig for Kramer å skulle bo i dusjen, bare spise nylagte egg, lagre sitt eget blod, sove bare tyve minutter om gangen eller gå uten underbukse. Og alle påfunn blir selvsagt forlatt av Kramer så snart de blir kjedelige og dermed mister sin eksistensielle funksjon. Listen over Kramers trivielle livsrotasjoner er endeløs, men de fyller altså en dypere mening. For etstetikeren er det nye påfunn eller døden. Derfor kan en helt vanlig dag i Kramers liv gå med til å sjekke opp en latvisk nonne eller å se hvor lenge en bil egentlig kan kjøre etter at bensinmåleren viser at tanken er tom.

I videoen under kan man se en del andre eksempler på Kramers eksistensielle avsporinger. Legg spesielt merke til Kramers utlegning om familielivet som et fengsel. Det er helt i tråd med den estetiske livsfase hvor alt som lukter av ansvar og forpliktelser skys som pesten.

[youtube]WBcskBB1eNs[/youtube]

Siden esteten aldri kan binde seg eller ta ansvar er han dypest sett amoralsk. Det forklarer godt godt et av de største mysteriene Seinfeld, nemlig Kramers vennskap med den motbydelige Newman. For Kramer handler det om muligheten til eksistensiell distraksjon. Det faktum at Newman er et gjennomført rævhol er derfor av underordnet betydning. Og for en ekte estet er ekte vennskap en umulighet. Bare det faktum at Kramer ikke tar hensyn til Jerrys dype hat til Newman taler for seg selv (hva som egentlig har gått galt mellom Newman og Jerry er uklart men avskyen er sterk og gjensidig). For mens Jerry, Elaine og George befinner seg i et slags vennskapsmessig skjebnefelleskap virker Kramer som han først og fremst er med så lenge Jerry alltid har mat i kjøleskapet.

Ifølge Irwin gir Kierkegaard gir oss også nøkkelen til å forstå Kramers kjærlighetsliv. For en estet er kjærlighet og erotikk gode muligheter for midlertidig eksistensiell flukt. I Forførenes Dagbok skriver Kierkegaard.

“I am an aesthete, an eroticist who has understood the nature and meaning of love, who believes in love who knows it from the ground up, and only make the private reservation that no love affair should last more than six months at the most, and that every erotic relationship should cease as soon as one has had the ultimate enjoyment.”

Igjen treffer Kierkegaard blink i forhold til Kramer. Kramer forfølger til stadighet de mest absurde dameprosjekter, men de leder aldri noensteds hen. De damene han jager er også tidvis ganske uoppnåelige. Kramer har vært interessert i den lesbiske venninnen til Georges ekskjæreste Susan, en nonne i den latviske ortodokse kirken og Gail “the low talker”. Kramers eksistensielle desperasjon driver han til å avslutte alle disse forholdene så snart han har fått disse kvinnenes interesse. Slik klarer han å holde livet sitt interessant og fritt for kjedsomhet.

Hvis vi skal pløye enda dypere i psykoanalysen kan vi jo spørre oss om årsaken til Kramers uansvarlige livsførsel? Irwing mener at dette er et uklart felt i serien. Vi vet at Kramer var fremmedgjort fra sin alkoholiserte mor, Babs, og at faren sannsynligvis var borte under oppveksten. Irwing mener også at det faktum at Kramer er redd for klovner kan tyde på en ulykkelig barndom. Så alt tyder på et Kramers traumatiske barndom er grunnen til hans voldsomme flukt fra alvor og forpliktekser

Det interessante med Kramer er at han vekker både avsky og sympati. På den ene siden er han en umoden kjempebaby som nekter å tilpasse seg den moderne verdens ansvar og krav. Samtidig er han en fasinerende livskunstner som gjør opprør mot det borgerlige samfunnets regler og normer. Vi lar derfor et gammelt ektepar som betrakter Kramer i episoden “The Letter” få siste ord i saken. Deres betraktninger fanger godt Kramers eksistensielle dobbelthet.

Gammel mann: I sense great vulnerablity, a man-child crying out for love, an innocent orphan in the modern world.

Gammel kvinne: I see a parasite, a sexually deprived miscreant who is seeking only to gratify his basest and most immediate urges.

GM: His struggle is my struggle, he lifts my spirit.

GK: He is loathsome, offensive, brute - yet I can’t look away

GM: He trancends time and space

GK: He sickens me

GM: I love it

GK: Me to

Terry Anderson, Mr. falsk bevissthet 2007.

Hvis man skal være opplyst i USA så må man lese tidsskrifter. Jeg holder meg stort sett til The New Yorker, Atlantic Monthly og Harper’s Magazine. Jeg leser selvsagt aldri hele, men skumleser et par artikler mens jeg sitter og propper i meg en burger eller annen feit mat. Nå for tiden er Harper’s Magazine favoritten. De har en veldig morsom statistikkside som heter Harpers Index som gir et ganske skrudd bilde av verden. Visste du foreksempel at jenten som drepte den første bjørnen under bjørnejakten i Maryland i 2006 bare var 8 år?

Det aller kuleste i Harpers er en seksjon som heter “Readings” hvor redaksjonen virkelig har anstrengt seg for å finne ytterpunktene i USAs intellektuelle liv. For et par nummer siden leste jeg en sak der som jeg umiddelbart tenkte måtte deles med et større publikum. Jeg vil hevde at ikke siden kvinnene i Indremisjonen selv stemte mot at de skulle få stemmeret har vi sett et bedre eksempel på ekte falsk bevissthet. Vi snakker altså om et menneske som så grunnleggende har misforstått sine egne objektive interesser at det sklir ut i det hysterisk festlige.

Utdraget i Harpers var en sak fra Intelligence Report som gis ut av Southern Poverty Law Center. De er et av de ledende miljøene i USA i forhold til overvåking av rasistiske og høyreekstreme miljøer. Saken handlet om dannelsen av Choose Black America hvis fremste formål er å samle afroamerikanere til motstand mot den økende innvandringen fra Latin -Amerika. Organisasjonen er en del av Federation for American Immigration Reform (FAIR), som er en av USAs eldste antimmigrasjonsorganisasjoner. De er blant annet kjent for å gi støtte til hvite rasistgrupperinger.

I forbindelse med denne saken hadde de intervjuet den afroamerikanske radioverten Terry Anderson som er en av de fremste motstanderne mot flere latinamerikanere i USA. I “The Terry Anderson Show” langer den tidligere bilmekanikeren fra Los Angeles ut mot degoseepdemien som er ifølge han selv er en mye større trussel mot den afroamerikanske befolkningen enn den tradisjonelle hvite rasismem. Eller som Anderson så treffende sier det selv “right now, the white man that they are talking about is Mexicans! It used to be the Klan, now it’s the Klan with a tan.” Anderson har selvsagt merket at budskapet ikke slår helt igjennom i det afroamerikanske miljøet som har opplevd slaveri og rasisme fra den hvite befolkningen siden de kom her. Likevel føler Anderson seg trygg på at resten av afroamerikanere snart vil innse at det er latinamerikanere som er den virkelige fienden her i verden: “Now, I have black people tell me, “Man, you saying the same thing the KKK (Ku Klux Klan) is saying.” Well, then we’re both right. I’m sorry. I’m sorry that we happen to agree on this. And I think, now a lot of these white supremacist organizations are softening themselves toward us, because now they got a new enemy that’s overwhelming them.”

Resten av intervjuet forsøker Anderson også å begrunne at de fleste latinamerikanere er en pest og en plage fordi de dyrker mais i hagen, har høns og geiter i bakgården og har svært støyende mariachi fester til langt utpå morgenkvisten. Andersons retoriske univers er rett og slett en studie verdt og dere kan lese høydepunktene fra intevjuet under.

INTELLIGENCE REPORT: You have a lot of white supporters. But how successful is your message in the black community?

TERRY ANDERSON: It’s hard, brother. See, black folks don’t have no focus. We hold a town hall meeting about illegal immigration, and they want to bring up a thousand subjects. They want to talk about education; they want to talk about the schools; they want to talk about parking; they want to talk about police brutality. And then you got that old minority bullshit about, “We minorities, they minorities, so we got to all stick together.” Then you get, “The white man hard on them just like he hard on us,” and, see, this is the kind of stuff I just don’t understand. Right now, the white man that they are talking about is Mexicans! It used to be the Klan, now it’s the Klan with a tan.

Then I hear these handkerchief-head, slave-catching, Negro leaders who say we have to form an alliance with these people [Hispanic immigrants], like the NAACP (National Association for the Advancement of Colored People). What a bunch of outdated, worthless people are the NAACP. I have so much disdain and hatred for these people. Them and the [Congressional] Black Caucus. They are selling us out.

IR:How do you feel about the stands of many Ku Klux Klan and neo-Nazi groups against illegal immigration?

ANDERSON: I read some of the stuff on [the white supremacist website] Stormfront and some of the stuff they write — it’s like I wrote it. And it’s not racially prejudiced. Sometimes it is, but usually it’s a nationalist thing. Am I going to stand up with Stormfront? Of course I’m not, because they’re a bunch of redneck, racist motherfuckers. But the statements they made were true. Now, I have black people tell me, “Man, you saying the same thing the KKK is saying.” Well, then we’re both right. I’m sorry. I’m sorry that we happen to agree on this. And I think, now a lot of these white supremacist organizations are softening themselves toward us, because now they got a new enemy that’s overwhelming them.

IR: On your radio show, you seem to focus more on the cultural impact of immigration than the economic consequences for the black community.

ANDERSON: The guy who lives up the corner from me, from El Salvador, he dug up his whole front yard. They got rows of corn growing in their front yard. It’s about two feet high right now. Corn! Rows of corn. Are you listening to me?

The guy two doors from him has about 20 chickens in the backyard and once a day he opens the gate and lets them out. In the next block from me, there’s a goat tied up in the backyard. They wash their clothes and hang them on the front fence — not even on a clothesline. Each house has five, six, seven cars, so there’s nowhere to park. Yeah, that has nothing to do with economics, but it makes it hard to live.

And then there’s the parties. These mariachi parties, where they bring live musical bands in their backyards and play just as loud as they can play until 2, 3, 4 o’clock in the morning. Graffiti on everything. All the billboards in my neighborhood are now in Spanish. I’m talking Kellogg’s, Ford, Toyota, GM, Seagram’s, Coors, Budweiser, you name it, it’s in Spanish. None of that is economics. It’s all cultural, and it’s a problem.

IR: Aren’t you playing toward negative stereotypes about Mexicans? Is it really fair to say all Mexican and Central American immigrants have goats and chickens in their yards?

ANDERSON: Every Mexican doesn’t have chickens in their yard, but my reality is that some of them do. Every one of them doesn’t party. But I would say an overwhelming majority of them do. All of them don’t have goats. They all don’t grow corn in their front yard, but the majority of them do. So to answer your question, no. They all don’t do it. But it’s not a stereotype when the majority do. Am I wrong?

Hele intervjuet med Anderson minnet meg om en av David Chappelles morsomste sketsjer som heter “Blind Supremacy”. Den handler om den blinde Clayton Bigsby (spilt opp av Chapelle) som vokser opp på et barnehjem i sørstatene. Siden han er det eneste afroamerikanske barnet der bestemmer personalet seg for å fortelle han at han er hvit slik at han skal føle seg hjemme sammen med de andre barna. Problemet er at lille Clayton utvikler seg til å bli litt en skikkelig “white supremacist” og blir en lederskikkelse i den lokale avdelingen av Ku Klux Klan. De heller har ikke hjerte til å fortelle Bigsby han er svart og Bigbys stjerne i Ku Klux Klan vokser i takt med hans flammende rasistiske bøker med titler som “Nigger Book” og “Nigger Stain”. Sketsjen ender med at Clayton blir avslørt på et Ku Klux Klan møte i en annen del av landet fordi publikum forlanger å få se ansiktet hans. Det siste vi får vite om Clayton er at han etter han ble avslørt som svart aksepterte sin hudfarge, men skilte seg likevel fra konen fordi hun var avslørt som “a fucking nigger lover”.

Dere kan se siste delen av sketsjen under. Hysterisk morsomt og virkelig noe å tenke på for Terry Anderson.

[googlevideo]-6232777420416153908&q[/googlevideo]

Dere kan også se hele sketsjen her.

Uansett, når jeg først sto der og ventet på Obama tenkte jeg at jeg kunne slå av en vennlig prat med noen av mine internasjonale kolleger og kanskje plukke opp noen juicy rykter om både han og andre amerikanske politikere. Så jeg skled opp ved siden av en dame som så ganske alvorlig ut og en relativt korpulent mann som vi kan kalle “tjukkebolla”. Den alvorlige damen presenterte seg som Lynn Sweet fra Chicago Sun og tjukkebolla så en helt annen vei mens han sa at han jobbet for Associated Press. Det viste seg at Lynn på ingen måte levde opp til etternavnet sitt, men var ufattelig arrogant og nedlatende når hun skjønte at jeg var en slags nobody i medieverden. Jeg forsøkte derfor å gjøre henne glad ved å spørre om hennes Obama-ekspertise. I USA er det ekstremt viktig å kurtisere egoet til de som har høyere status enn deg selv dersom samtalen ikke skal stoppe helt opp (dette synes jeg er et så godt sosiologisk poeng at jeg velger å utheve det).

Det viste seg at Sweet drev en slags 24 timers “Obamawatch”. Siden Obama er fra Chicago er det ikke så rart at avisen har satt av en reporter til bare å følge han og gi leserne kontinuerlig oppdatering på sin lokale helt. Men nå var hun selvsagt gått lei mannen og bloggen hennes ble surere og surere for hver dag som gikk. Siden hun fulgte Obama så mye spurte jeg om det var riktig, som jeg hadde lest, at Obama var svært dyktig til å sjarmere reportere. Til det kom Sweet med følgende beskjedne svar: -Det har jeg aldri lest noe sted og jeg leser forresten alt om Obama. Vel, til gonzoDCs lesere kan jeg opplyse at jeg siktet til følgende setning i en artikkel om Obama i Athlantic Monthly: “Obama has mastered the art of appearing to take reporters into his confidence by dispensing the sort of forthright political chatter that causes them to swoon”. At dette hadde falt utenfor Sweets gigantiske intellektuelle radar er egentlig så veldig overraskende når man tar en nærmere kikk på bloggen hennes som tidvis virker som et slags underbruk av People Magazine (USAs Se og Hør).

Før vi fikk avsluttet denne debatten kom Obama inn i rommet og Sweet kastet seg foran han med båndopptakeren og stilte et skikkelig dårlig og ufokusert spørsmål om hans synspunkter på amerikansk energiuavhengighet. Obama, som det politiske naturtalentet han er, har selvsagt valgt den stikk motsatte tilnærmingen til sine medmennesker enn sure Sweet. Alle medier ble fullstendig likebehandlet og både skoleavisen og min egen geopolitisk ubetydelige publikasjon ble gitt taletid. Da det endelig ble min tur til å stille spørsmål så jeg at både tjukkebolla og Lynn skrev frenetisk og følte derfor en viss indre tilfredstillelse. Tjukkebollas spørsmål var forøvrig det beste, så selv om han virket som han ville hjem hele tiden fulgte han faktisk med. Resten av journalistfølget forsøkte også desperat å dra Obama ut på glattisen på en heller dårlig nyhetsdag, men til ingen nytte. Da han 15 minutter senere gikk ut døren så de fleste ned på blokken sin og innså at alle de beste sitatene allerede var sagt i foredraget. Dermed ble det nok en dag i USA med nyheter på politikernes premisser.